Hva betyr dBA, SPI, GP osv.? / Fakta (2024)

Den merkelige desibelskalaen

Desibelskalaen ble opprinnelig, i 1920-årene, brukt til å måle tapet av effekt gjennom en telefon- eller telegrafkabel. Den ble snart også brukt til å måle lydstyrke. I forbindelse med støy brukes den gjerne til å måle lydtrykknivået – eller lydnivå, støynivå eller lydvolum.

En økning på 1 Bel* tilsvarer at lydtrykknivået øker ti ganger. 1 Bel er altså ti ganger så mye som 0 Bel, 2 Bel er ti ganger 1 Bel osv. Antall Bel tilsvarer altså antall nuller etter 1-tallet. Men Bel er en litt stor enhet, akkurat som en meter er i største laget hvis du skal måle en ansjos. Derfor brukes enheten desibel (dB), 1/10 bel. En økning på 10 dB (1 Bel) tilsvarer altså ti ganger så høyt lydtrykknivå, mens en økning på 3 dB tilsvarer en dobling.

*Oppkalt etter Alexander Graham Bell, selv om han ikke oppfant telefonen.

A-veiet lyd og dBA

For lydmålinger finnes forskjellige veiekurver, avhengig av hva en ønsker å måle. Oftest brukes en A-veiet skala, dBA-skalaen, også kalt dB(A). Den er tilpasset mennesker med «normal» hørsel og legger mest vekt på de frekvensene (tonehøydene) vi hører best. Dette er frekvenser som omtrent tilsvarer barneskrik.
0 dBA er den svakeste lyden vi kan høre. Den tilsvarer visstnok lyden fra en musunge som tisser på et trekkpapir 1 m borte. Negative dB-verdier er fullt mulig og kan forekomme f.eks. i et spesialkonstruert lydstudio. Hvis opplysningene om musungen stemmer, vil lyden fra den samme vannlating på 2 m tilsvare -6 dBA.

Men om en økning på 10 dB tilsvarer ti ganger så mye lyd, oppfattes vi det ikke slik. Ørene våre oppfatter en økning på 10 dB som omtrent en dobling, mens vi oppfatter en økning på 3 dB som en liten økning. Når du sykler, kan du derfor ha vanskelig for å høre om det kommer én eller to biler bak deg, selv om økningen i støynivå er nærmere 3 dB.
.

dB-skalaen

Støynivået for f.eks. ulike maskiner osv. oppgis som regel i dBA og gjelder ved en bestemt avstand - ofte 1 m for mindre maskiner, varmepumper osv. - og 7 m for f.eks. store aggregater eller skipsmotorer. Frittfeltstøyen (dvs. på åpen mark, uten refleksjoner) fra en punktformet lydkilde avtar normalt med ca. 6 dBA når avstanden til kilden fordobles.

dBC, desibel-C:En dB-skala som vektlegger alle hørbare frekvenser likt, bortsett fra at de høyeste og laveste frekvensene vektlegges litt mindre. dBC brukes noen få steder i regelverket:

Grense for støyspisser i arbeidslivet (LCpeak) = 130 dBC, målt ved arbeidstagerens ører (dvs. bak evt. hørselsvern)

Grense for støy fra tekniske installasjoner installert i perioden 1997-2012 på oppholdsr.om og soverom, målt med lukkede vinduer og dører. og åpne ventiler: 47 LCFmax (maksverdi med støymåler innstilt på Fast)

Grense for innendørs musikkstøy (fra bar, diskotek o.l.) hos nabo, som foregående = 47 LCFmax

dBZ: dB-skala som legger like stor vekt på alle hørbare frekvenser. Brukes ikke i norsk regelverk.

C-A viser differansen mellom dBC og dBA. Stor differanse tyder ofte på dominans av lavfrekvent lyd fordi denne vektlegges lavt på dBA-skalaen.

DALY (av disability-adjusted life-years), mål for tapte friske leveår. Ifølge et forsiktig anslag av WHO Europe forårsaker hjerte-/karsykdommer pga. miljøstøy 61 000 DALY pr. år i EU og Vest-Europa utenom EU. Søvnforstyrrelser koster 922 000 DALY, tinnitus 22 000 og støyplager generelt 622 000 DALY. Norge har ca. 1,3 % av befolkningen i området som omfattes av rapporten. Resultatene tyder på at minst en million friske leveår går tapt hver år pga. trafikkstøy i Vest-Europa. – Beregningene er korrigert for andre helseskadelige faktorer som luftforurensninger og røyking.

Etterklang. Kontoret til høyre har mindre etterklang enn kontorene til venstre.

Etterklang,etterklangtid(engelsk: reverberation, reverb), tiden det tar for en lyd å reduseres med 60 dB. Mye etterklang gir «dårlig akustikk». Uten etterklang, f.eks. hvis du står på et islagt vann med lydabsorberende tørrsnø og leser opp et dikt, høres stemmen sped og svak. Riktig etterklang avhenger ofte av hva et lokale skal brukes til. Et vanlig klasserom er f.eks. lite egnet til korpsøvelser. Riktig etterklang er særlig viktig i konsertlokaler, teatre osv. Norsk Standard NS 8175 (lydforhold i bygninger) har maksgrenser for etterklang, f.eks. 0,6 s for oppholdsrom i barnehager. For boliger finnes ingen krav til etterklang. Gardiner, tepper, inventar (og skrot) kan redusere etterklangen. Enkelte avanserte støymålere kan måle etterklangen.

Frittfeltverdiellerfrittfeltstøy, støynivået for en lydkilde som henger fritt eller svever høyt hevet over alle terrengformasjoner og annet som gir refleksjoner. Som regel oppgis denne når produsentene oppgir støynivå for f.eks. varmepumper og kjøleskap. I praksis blir støynivået ofte høyere pga. refleksjoner, jf.Jan Oddvar Froms artikkel om varmepumper.

L_p,A,T = LAekv = LAeq = gjennomsnittsstøy i dBA i en nærmere angitt tidsperiode T

L_p,A,24h = dB LpAeq,24h = gjennomsnittsstøy i dBA over døgnet.

L_p,AF,max = LAFMax = dBAFMax høyeste støyverdi i perioden, med støymåler innstilt på Fast, dvs. at den oppgir høyeste gjennomsnitt i en periode på 0,125 s. Fast brukes ved de fleste former for støytopper. De fleste støymålere kan registrere støytopper med denne innstillingen, mens bare noen av de mer avanserte har innstillingene Impulse, Slow og Peak (se nedenfor).

L_p,AI,max= LAIMax = dBAIMaxhøyeste støyverdi i perioden, med støymåler innstilt på Impulse, dvs. at den oppgir høyeste gjennomsnitt i en periode på 0,035 s. Impulse har i regelverket vært brukt ved måling av støy fra skytebaner og gjelder fortsatt for baner som vurderes etter 2005- eller 2012-utgaven av T-1442. Ble i T-1442/2016 erstattet av Fast. Må ikke forveksles med Peak.

L_p,AS,max = LASMax = dBASMaxhøyeste støyverdi i perioden, med støymåler innstilt på Slow, dvs. at den oppgir høyeste gjennomsnitt i en perioder på 1 s. Slow brukes ved måling av fly- og båtstøy

L_p,AF,minosv. tilsvarer laveste gjennomsnitt i måleperioden, som med innstilling Fast vil si laveste gjennomsnitt i 0,125 s-perioder. Minimumsverdier brukes ikke i regelverket, men kan brukes til å få et anslag for f.eks. jevn viftestøy i et miljø med ujevn bakgrunnsstøy (dunk, smelling i dører osv.).

L_p,CF,max = LCFmax = dBCFmax osv. = som ovenfor, men med C-veiet støyskala.De fleste støymålere kan registrere støytopper med denne innstillingen.

L_p,C,peak = LCPeak = dBCpeak =absolutt høyeste støynivå (støyspiss, spissbelastning) i perioden; målt i dBC. Brukes bl.a. i arbeidsmiljølovens støyforskrift, hvor øverste grense for LCPeak er 130 dBC. Ved en Metallica-konsert på Valle Hovin våren 2012 ble det målt LCPeak på 145 dB.

Peakabsolutt høyeste støynivå (støyspiss) i perioden; må ikke forveksles med Max eller Impulse. Peak og Max beregnes på forskjellige måter. Derfor kan en ikke uten videre beregne Peak når Max eller Impulse er kjent, selv om stor differanse Peak - Max som regel tyder på impulspreget støy.

Lden (den står for Day Evening Night) = gjennomsnittsstøy gjennom døgnet, hvor støy om kvelden (kl. 19-23) og natten (kl. 23-07) tillegges henholdsvis 5 og 10 dBA ekstra. Lden brukes mye i regelverket. Lden beregnes ved at støyen fra én bil eller ett tog om kvelden eller natten regnes som tilsvarende henholdsvis 3,16 (som kan avrundes til 3) og 10 biler eller togpasseringer. Ved en vei med typisk trafikkfordeling er Lden ca. 3 dBA høyere enn et gjennomsnitt uten kvelds- og nattillegg. For en støykilde med lik støybelastning hele døgnet er Lden = Lp,A,24h + 6,6 dBA.

L_pA,Fmax,95 = dB 5LAF = støynivået i dBA som ikke skal overskrides av mer enn 5 % av hendelsene (støytoppene), med støymåleren innstilt på «Fast»

L_pA,Smax,95dB 5LAS = støynivået i dBA som ikke skal overskrides av mer enn 5 % av hendelsene(støytoppene), med støymåleren innstilt på «Slow»

GP, Generell plagegrad eller gjennomsnittlig plagegrad = Hvor mye plage en gjennomsnittsperson opplever ved et visst lydnivå fra en bestemt kilde på en plagegradsskala fra 0 til 1. GP bestemmes etter spørreundersøkelser på steder med et kjent støynivå. Ved et gjennomsnittlig støynivå (LpA,T24h = LAeq24, målt utendørs, ved mest utsatte yttervegg) på 55 dBA er GP omtrent som følger: Veitrafikk og industri med jevn støy 0,24, jernbane 0,17, flytrafikk 0,33, bygg og anlegg 0,44.

Plagegrad for veitrafikkstøy som funksjon av Lden – målt utenfor bolig (frittfeltmåling). Basert på norske undersøkelser (kilde: Helseeffekter av vegtrafikkstøy, Statens Vegvesen). Gul og rød stolpe er inntegnet av oss og viser plagegrad ved nedre grense for henholdsvis gul og rød sone.

Hz (Hertz), svingninger pr. sekund, mål for frekvens. Hørbare frekvenser er ca. 16-20 000 Hz.

Inversjon, temperaturinversjon, det at kald luft ligger under varmere luft. Dette kan føre til at lyden fra en fjern støykilde (100 m og mer) høres bedre enn ellers fordi lydbølger som går oppover avbøyes nedover når de treffer det varmere luftlaget. Ved en inversjon kan derfor en måling av fjern støy gi betydelig høyere resultater enn gjennomsnittet for støykilden. Bakkeinversjon dannes om kvelden og natten i stille klarvær. Midtvinters kan den bli liggende i dagevis og nå betydelig høyde. Når lyder høres godt i tåke, skyldes det at (bakke-)tåke henger sammen med inversjon. Andre tegn på inversjon er at røyken fra skorsteiner og andre synlige luftforurensninger flater ut istedenfor å stige (og gjøre den såkalte luftkvaliteten i visse byer enda dårligere), rim på bakken også ved varmegrader (i 2 m høyde), og regn ved temperaturer under null.– I rapportene fra Norsk forening mot støy vurderes alltid virkningene av inversjon hvis denne kan ha påvirket måleresultatene.

kHz, kilohertz1000 Hz.

Lavfrekvent lyd, basstoner, lyd i nedre del av det frekvensområdet vi hører. Slik lyd er langbølget og bærer derfor lenger enn mer høyfrekvent lyd. På lang avstand fra f.eks. et tordenvær eller en rockekonsert hører vi derfor best lavfrekvent lyd. Subwoofere gir lavfrekvent lyd; det er faktisk hensikten med dem. Lastebiler på tomgang, store skipsmotorer og transformatorer avgir ofte lavfrekvent støy. Regelverket tar til en viss (men nokså liten) grad hensyn til lavfrekvent støy.

Høyfrekvent lydligger i øvre del av det frekvensområdet vi hører. Hylende ambulanser, barneskrik, vinkelslipere, gresshoppesang, skriket fra en spissmus og summingen fra en mygg er typiske eksempler. Ved hørselstap forsvinner gjerne først evnen til å høre høyfrekvent lyd. Høyfrekvent lyd er lettere å skjerme enn lyd med lavere frekvenser.

Infralyd er definert som lyd med lavere frekvenser enn 20 Hz. Folk flest hører ikke infralyd, men noen hører infralyd (særlig kraftig infralyd) med frekvenser nær 20 Hz. Vi kan likevel bli påvirket selv om vi ikke hører lyden, men det norske regelverket for håndtering av infralyd er mangelfullt, og infralyd teller ikke i de dB-skalaene som brukes i regelverket. Infralyd forplanter seg meget godt. Enkelte store dyr, f.eks. elefanter, kan høre og kommunisere med infralyd,I musikk brukes infralyd svært sjelden. Normalt er laveste tone på et piano 27½ Hz, og på en kontrabass 33 Hz. Enkelte spesialbygde subwoofere kan gi infralyd, likeså den laveste strengen på en oktobass (en slags forvokst kontrabass) og spesialbygde kontrabasser, pianoer og kirkeorgler.

Luftstøy, støy som forplanter seg gjennom luften, inkl. strukturstøy (støy som forplanter seg gjennom f.eks. bygninger) som omdannes til luftstøy. Ved vanlige støymålinger måles bare luftstøy. Når en snakker om støy eller lyd, menes vanligvis luftstøy eller luftlyd.

Lydeffektnivå,«totalstøy», LwA, den A-veide effekten (i watt) av all lyd som utstråles fra en kilde. Den måles i dBA og erdefinert som den lydeffekten (effekt = energi pr. tidsenhet) som passerer gjennom en kuleflate med 1 m² overflate –som(teoretisk) omgir lydkilden. Fordi arealet på en kule med radius r = 4Πr², blir dette itallverdi likt med lydtrykknivået LpA målt på en avstand r = 0,28 m fra senterpunktet forlydutbredelsen (teoretisk eller i praksis). I denne avstand blir tallverdien for LwA og LpA heltlik, oppgitt i dBA. For hver dobling av avstanden avtar lydtrykknivået med 6 dBA– i teorien. I praksis gjelder dette bare tilnærmet (av og til ikke engang dét):

• Vegetasjon osv. kan gi større reduksjon. I Nordisk beregningsmåte for veitrafikkstøy er det f.eks. vanlig å anslå at støyen (støytoppen ved passering) fra en bil avtar 7 dBA når avstanden dobles, forutsatt myk mark mellom bilen og støymåleren.
• Refleksjoner kan gjøre at reduksjonen blir mindre enn 6 dBA.
• Atmosfæriske forhold (vindretning osv., jf. også inversjon) kan påvirke lydreduksjonen, mer jo avstanden til lydkilden øker.
• En lydkilde utstråler sjelden like mye lyd i alle retninger– f.eks. er støynivået 1 m fra en varmepumpe (dvs. utedelen) ofte ca. 6 dBA høyere enn i samme avstand ved siden av varmepumpen.
• En lydkilde er sjelden punktformet, selv om dette i praksis spiller liten rolle hvis avstanden til lydkilden er stor i forhold til lydkildens utstrekning (f.eks. hvis du måler støyen fra en passerende bil 100 m borte).

Lydklasser, mål på bygningers lydforhold: (Luft)lydisolasjon, trinnlydisolasjon, etterklangtid, støy fra tekniske installasjoner osv. Av lydklassene A-D er A best. Lydklasse C er å oppfatte som minstekrav for nye bygninger og nye installasjoner i h.t. Byggteknisk forskrift (TEK 97 og senere). Den er ment å gi tilferdsstillende lydforhold for folk flest, men inntil 20 % kan bli til dels sterkt plaget også av støy innenfor grenseverdiene for Lydklasse C. Lydklassene A og B er frivillige, men brukes sjelden i praksis. Lydklassifiseringen finnes i Norsk Standard NS 8175. - For vibrasjoner finnes tilsvarende klassisifering i Norsk Standard NS 8176.

Lydreduksjonstall, vanligvis kalt Rw, støyisolasjonens evne til å redusere luftstøy; måles i dB (som regel dBA). Rw er en laboratoriemålt verdi, mens R'w er målt i felten.

Ofte oppgis Rw+C, hvor C er en korreksjonsfaktor for et bestemt lydspektrum (frekvensområde). Dette skyldes at lavfrekvent lyd (basstoner) vanligvis dempes mindre enn høyere frekvenser.

Lydreduksjon. Minstekravet er 55 dB mellom boliger, og 60 dB mellom boenheter og nærings- og servicevirksomhet, garasjeanlegg o.l. Dette gjelder for boliger fra 2008 og nyere ifølge Norsk Standard NS 8175:2008 og 2012. Ved rehabilitering anbefales minst 50 og 55 dB. Ill. Gyproc.

RC-kurve (av Room Criteria, romkriterier), kurve med fordeling av støy på frekvenser for å kartlegge ev. forstyrrende elementer. Den målte RC-kurven sammenlignes med ennøytral RC.kurve.Hvis én eller flere frekvensbånd innenfor hørbart område er >5 dB høyere enn på den nøytrale RC-kurven, inneholder støyen antagelig forstyrrende komponenter. Under slike forhold skal målt dBA-støy fra tekniske installasjoner i bl.a. boliger innendørs etter NS 8175:2012 tillegges 5 dBA. I praksis betyr dette som regel mye lavfrekvent støy. RC-kurver kan beregnes for andre typer støy, f.eks. musikkstøy. men da finnes ingen krav om tillegg.

Rentone, dvs. at lyden domineres av én frekvens eller noen få nærliggende frekvenser. Lyd fra togfløyter, trafostasjoner og enkelte elektriske apparater er typiske eksempler - likeså summingen fra en blomsterflue som står stille i luften. En erfaren akustiker vil høre at en lyd har rentonekarakter; ellers kan den også dokumenteres med en støymåler med frekvensanalyse. Rentonestøy oppleves ofte mer sjenerende enn mer blandet støy, og for enkelte typer støy er grenseverdiene lavere hvis støyen har rentonekarakter.

SPI, støyplageindeks = GP x antall personer som utsettes for vedkommende støykilde (GP = generell plagegrad, et ubenevnt tall mellom 0 og 1).

Trinnlydisolasjon, evnen til å redusere trinnlyden når noen f.eks. går på gulvet over deg. Norsk Standard NS 8175 har krav til trinnlydisolasjon i forskjellige lydklasser. Lydklasse C er å oppfatte som et minstekrav for å oppfylle kravene i byggteknisk forskrift. Her er grenseverdien for trinnlydisolasjon (normalisert trinnlydsnivå, L’ n,w) mellom boenheter 53 dB. Trinnlydisolasjonens kvalitet er ikke lett å måle med en vanlig støymåler. Forenklet sett bestemmes tallet ved at en standardisert bankemaskin plasseres over etasjeskilleren, og lydtrykknivå måles i rommet under.

Ultralyd, lyd med så høy frekvens at vi ikke hører den. Evnen til å høre høye frekvenser avtar med årene (ikke bare pga. støyskader). Derfor hører barn vanligvis høyere frekvenser enn voksne, ofte over 20 kHz. Bl.a. katter, hunder og små pattedyr som gnagere, spissmus, flaggermus og en del insekter hører høyere frekvenser enn mennesker. Flaggermus bruker ultralydsignaler for å navigere og å fange insekter. Ultralyd er kortbølget og forplanter seg derfor sjelden langt.

Vibrasjoner, lyd som setter væsker eller faste stoffer (f.eks. sengen din) i svingninger. En vanlig støymåler egner seg ikke til å måle vibrasjoner, bare støyen som oppstår hvis vibrasjonene omdannes til luftlyd. Vibrasjonsmålere fås kjøpt, og flere akustikkfirmaer tilbyr vibrasjonsmålinger. Norsk Standard NS 8176 setter bl.a. maksgrenser for vibrasjoner og støy fra samferdsel. Slike vibrasjoner foråsakes vesentlig av tunge lastebiler og trailere, trikker og tog.